Sitat: Originalt skrevet av LOL
Sammendrag av kapittel 7 og 8
Kapittel 7: Internettstandarder og teknologier
(Du kan lese mer om internetts historie her)
Dette kapittelet snakker om noen fancy internett ting som TCP, HTTP, NAT, WWW, ICANN, P2P, osv. Du blir å lese litt om NAT og P2P nå.
NAT
NAT står for Network Address Translation, og brukes for private IP-addresser for PC'er bak en router i et nettverk. Det er en teknikk som sørger for at mange PC'er internt kan ha tilgang til Internett gjennom en offisiell IP-addresse. NAT IP adresser er 10.0.0.0 - 10.255.255.255, 172.16.0.0 - 172.31.255.255, og 192.168.0.0 - 192.168.255.255. Grunnen til at NAT eksisterer er fordi man tenkte ikke at Internett skulle bli så stort som det er blitt i dag. Det er mangel på IPv4 adresser, og derfor oppsto NAT.
P2P
Når man oppgir en adresse til en nettside, spør din klientmaskin om å få tilgang til en ressurs på en tjenermaskin. Dette kalles klient-tjener teknologi. Dersom mange prøver å laste ned fra en sentral tjenermaskin, kan det gjøre at nedlastningen blir tregt for alle. Et bedre alternativ til klient-tjener teknologi ville ha vært peer-to-peer overføring (P2P). Det er teknologi som bare har klienter og ingen tjener. Her laster alle ned fra alle, og alle laster opp til alle. Dette gjør at alle er tjenere og klienter, og dersom nettverket er stort nok, blir det aldri downtime og heller ikke trege nedlastninger.
Kapittel 8: Lagring, gjenfinning og presentasjon av data
Gjennom hele datamaskinens historie har man alltid kjempet for å få mer lagringsplass. På 1990-tallet var en harddisk på 1 GB mye. I dag er det vanlig med 1-2 TB+ på harddisker.
Hvordan lagre data?
Det er dessverre ikke så enkelt som at data har en "naturlig" måte å lagres på. Vi må ta hensyn til kvalitet, lesbarhet for mennesker og maskiner, åpenhet på format, krav til plass og standarder.
Lesbarhet og struktur
Lesbarhet er et moment vi alltid må ta stilling til når det gjelder lagring av data. Vi tenker da ikke på hvordan man får tak i dataene, men om vi klarer å tolke innholdet eller ikke.
Det er lett å tenke at lesbarhet er et enkelt begrep å forstå, men faktum er at lesbarhet er avhengige av hvem leseren er. Et kinesisk dokument vil være svært lite lesbart for de fleste av oss, men for noen som kan kinesisk, er det godt lesbart.
Tilsvarende er det med digitale data. Formatet vi velger på datalagringen, er avhengig av hvem som er leseren, og hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige. Forsøk for eksempel å åpne en .exe-fil eller jpeg-bilde i en teksteditor som Notepad. Man skal være ganske spesielt skrudd sammen om man synes det man da får opp, er lesbart. For maskiner, derimot, er det å lese exe-filer og jpeg-filer det mest naturlige i verden.